About me

Bildet mitt
Haugesund, Rogaland, Norway
I am 35 years old. Living in the western parts of Norway in a city called Haugesund... I work on the oilrigs in the norwegian sector of the north sea. At home, waiting, is my wife and lifepartner Vibecke and two boys, Karl Johan and Jonathan and princess Julie Tala. I am fairly interrested in politics and worldwide happenings, and I usually have something to say on everything, so this blogging thing is just perfect...

Rumble in the Jungle...

Rumble in the Jungle...
Siste skanse...

Makt...

Jeg minner om at alt innhold er publisert uten ansvar for hva enkeltpersoner måtte mene om det. Innhold er ikke absolutt og heller ikke altfor ofte basert på alment aksepterte fakta. Her skriver jeg det som passer meg, og tar meg den friheten å mene noe om det jeg vil, når det passer meg :) Nettet er herlig!

11 november 2010

Hvordan en gjør det "slutt" med venner...

I går ble jeg en "Raddis"

Det vil si, jeg gjorde noe som tydeligvis er veldig radikalt og på grensen til uhørt i tiden vi lever i.
Jeg satt og trykka på FB og kjente at det begynte å irritere meg skikkelig. Stort sett samme temaene som gjentas dag etter dag, spørsmål om du vil følge en eller annen aksjon som du ikke bryr deg om, eller delta i et eller annet spillsamfunn som er designet for å tyne tid (og av og til penger) utav deg. La meg allerede her få presisere at jeg er IKKE ute etter å kutte kontakten med vennene mine. Jeg er kjempeglad for at så mange har lagt meg til som "venn" på FB og at så mange har giddet å kommentere alt våset jeg har skrevet oppigjennom årene.
Og det tok heller ikke lang tid før det kom kommentarer på stausen min ( Noe sånn som: jeg er lei FB og har besluttet å legge kontoen min brakk inntil videre.) og det var mye HÆ og What og kødde du og farvel, osv...
Der og da skjønte jeg at det var et fornuftig valg... Hvorfor?
Jeg hadde mye mer personlig kontakt med venner før FB. Og jeg sier ikke at det nødvendigvis er bare FB sin feil at jeg har mindre kontakt med dem nå, men det er jo veldig enkelt å få god samvittighet gjennom å sende en liten fødselsdagshilsen eller en *like* eller tre ord i en kommentar. Da har en liksom "gjort jobben" Jeg kommer sikkert til å glemme mange fødselsdager som jeg har "husket" på FB de siste årene. Dere får ha meg tilgitt....
Og det faktum at folk kan bli lettere sjokkert over at noen velger å ikke bruke diverse nettsamfunn er for meg et tegn på at begynner å miste kontakten med mennesker vi er glad i.
I dag er det ofte slik at dersom en møter en gammel venn som også er på facebook, så er det ikke alltid så mye spennende å fortelle, det meste er jo registrert på nettet og kjent fra før...

"Ja, også var jeg en tur i Afrika, og vet du hva som skjedde der, jo jeg sku..." -"Ja, det leste jeg, om da du holdt jo på å gå deg vill i jungelen og så ble du redda av en innfødt fra en ukjent sivilisasjon.. Det var jo kjempespennede!" -"eh, Ja...."

OK, drama fra min side, men du skjønner hva jeg mener :)

Men, her er det også et problem, det er ikke bare, bare å komme seg ut av FB. Heldigvis er det en side som hjelper deg med å slette profilen din. Den finner du på www.slettmeg.no/99-slett-facebook-profil ( takk til Lille-troll ).
Jeg vurderte å nullstille det hele, men jeg er formann for verdens beste velforening, og vi har en FB side der som er aktiv og inntil jeg får noen til å ta over ansvaret for den er jeg ikke helt "ute"..

Så, mine venner, jeg er fremdeles fanget i webb'en, og det er jeg ikke så redd for. Jeg angrer bare på at jeg annonserte det på profilen. Hadde jeg bare sluttet å bruke FB hadde sikkert ingen nevnt det :)

Heldigvis har jeg fremdeles telefon, internett, blogg, epostaddresse og gateaddresse. I sistnevnte har jeg også en god sofa og en knakende god Moccamaster og du er velkommen inn til en varm "cup' o' Joe" når som helst!

Vi snakkes!

2 kommentarer:

let me answer your question, by asking him this... sa...

Ja, ja...bare ett argument mot det du skriver Frode...Det er ikke alle som kan og har muligheten til å poppe inn på en cup of Joe. Kun tatt i betraktning hamsterhjulet og den velkjente avstandsberegningsmetoden "kilometer"...så derfor er det greitt, når en endelig møtes å vite en smule om hva vedkommende har gjort, planlagt eller gitt opp i løpet av tiden som har gått...sånn sett vil en derfor alltid ha en plattform å starte konversasjonen fra, og en trenger ikke akkurat å gå i fella med "Hils kånå", når vedkommende har gått gjennom en vond skilsmisse..(du skjønner tegningen). SÅ: uenig i din avgjørelse og argumentasjon, men lover å komme innom på kaffe i løpet av de neste årene:) Lykke til:)

Frode Solberg sa...

Du e hjertelig velkommen innom Krystian :)
PS! Mine skriblerier her leses best gjennom et kraftig ironifilter..