Gammelt Nytt

Hei igjen.
Under en lenge etterlengtet opprydding på en av mine mange eksterne HHD'er fant jeg igjen denne teksten som jeg skrev til avisa før sist stortingsvalg (2009). Legger den ut her også, denne gangen postes det på norsk til og med :) God lesing!

Stortingsvalg 09
Det nærmer seg Stortingsvalget 09 og vi skal velge fremtiden igjen. Har jeg denne gangen mulighet til å forandre noe? Får jeg denne gangen være med å bestemme hvilken retning kursen skal stakes ut de neste fire årene?
Blogging er definitivt en sak jeg ikke har bedrevet tiden med, derimot har jeg brukt mye tid på å uttale meg i venners og kollegers påhør om politikk. Når jeg nå øyner muligheten til å gjøre begge deler samtidig, synes jeg at den kjangsen må benyttes. Ikke fordi jeg tror mine evner ligger i politikken, eller at jeg i fremtiden kommer til å stå på noens valglister. Tvert imot, jeg er nok for bastant og unyansert i mitt politiske standpunkt til å gjøre en god figur blant de folkevalgte, en Jan Simonsen i miniatyr - men uten den tvilsomme omgangskretsen og minst like tvilsomme tilholdsstedene.
Som familiefar, nyetablert med stort boliglån og SUV i garasjen er det med spenning jeg ser frem mot valget. Ut i fra de forannevnte premisser er jeg garantert ikke i favorittsjiktet til Halvorsen, Stoltenberg & co. Når jeg i tillegg innrømmer at jeg er ansatt på norsk sokkel i oljeutvinningsindustrien og tjener noe over gjennomsnittet blant den norske arbeidsstokken, faller i hvert fall Halvorsen av. Når det er sagt, jeg hadde trodd at nevnte fruentimmer skulle ha falt av for lenge siden, men jaggu har hun klort seg fast på ryggen til Jens’n. Fra sin beskyttede posisjon bak dressjakka til Sjefen har hun ridd av den ene stormen etter den andre.
Jeg lurer ofte på hvor stor tabbekvote våre folkevalgte har hos oss som lever i Norge? Hvor mange usannheter og unnvikelser vi vil godta før vi mister tilliten til hele systemet og flagger ut til Torrevieja i samlet flokk? Vi som går urnene og gir stemmen vår til de som lover oss bedre eldreomsorg, bedre trafikksikkerhet, mer til småbarnsfamiliene og en ny tid for de svakest stilte i samfunnet.
Jaha, tenker du nok, her har vi med å gjøre en overbetalt bajas å gjøre. En som garantert stemmer Fremskrittspartiet fordi han syns Siv er ei grepa dame. En som øyner muligheten til lavere skatt for å kunne kjøpe mer ting å putte i garasjen. En som har hatt sin post på ytterste høyre fløy siden han fikk stemmerett, og ikke kommer til å gi seg før han har sett Fremskrittspartiet kjøre Norge på skakke i løpet av en regjeringsperiode. Du tar feil min venn, i all hovedsak. Jeg har sjelden stemt Frp, og jeg har ikke vært konsekvent velger av ett parti. Jeg har sågar i et svakt øyeblikk stemt Krf. Den gangen fikk jeg i hvert fall være med å velge statsminister. Når det er sagt var jeg ikke den gangen imponert over hvilke resultater Bondevik 1 regjeringen la frem når perioden skulle oppsummeres, men det er vel slik det blir her i landet så lenge ekstremdemokratiet skal bestemme. Og jeg har heller ikke i dag en Siv Jensen fetisj, selv om jeg synes hun er et friskt pust i norsk politikk. Og ja, jeg synes at hun og hennes parti skal få en mulighet til å vise hva de duger til, eller motsatt. Så får vi satt en strek for i hvert fall den debatten.
Fremfor alt synes jeg det er viktig at den som får majoriteten av stemmer ved valget får et ord med i laget. Ikke den koalisjonen av 4- 10 prosentspartier som finner ut at de har en ting felles, om så det bare er at de har spist middag på samme restaurant en gang i fortiden.
Les programmene nøye, gjør deg opp en mening selv og gå til valglokalene på valgdagen eller forhåndsstem. Det er DU som bestemmer!