Norges forsvarsevne anno 2011

-Vi lever i fred i Norge. Vi er ikke i krig i Afghanistan, vi er ikke i krig i Libya, og vi er ihvertfall ikke i krig her i Norge. Det presiserer landets regjering gang på gang. Jeg tviler på om våre soldater i de nevnte land har samme oppfatning. De samme myndighetene som trener opp soldatene for krigsoppdrag og sender dem ut til en oppdragsløsning i en krigssone, benekter at de er i krig. Hvilken motivasjon skal våre soldater finne i denne politikken?

Vi har en lang tradisjon for å bygge ned forsvaret her i landet. Før den andre verdenskrig var Norges forsvar nede på et historisk bunnivå den gang. Da den tyske marine seilte inn i Oslofjorden og mot Arendal, Kristiansand, Egersund, Bergen, Trondheim og Narvik 9.april 1940, ble de møtt av sporadiske, om enn heroiske forsøk på å stoppe det fiendtlige innrykket. Det norske forsvaret rakk aldri å mobilisere til kystfortene, ihvertfall ikke i sør- og midt-Norge.

Siden 1933 hadde den norske førstegangstjenesten bestått i 64 dagers grunntrening, og selv om mobiliseringssystemet hadde fått tid til å reagere i dagene før 9. april (den norske regjering tok aldri advarselen om et tysk fremstøt alvorlig) hadde stridsdyktigheten allikevel vært meget begrenset. Invasjonen av Norge ble gjennomført med 58 skip og 8850 mann. Det var alt som behøvdes den gang. Norges totale mobiliseringsstyrke den gang var på ca. 100 000 mann. I dag har vi ca 25 000 soldater i fredstid, inkludert vernepliktige, vervede, befal og offiserer. Den totale teoretiske mobiliseringsstyrken er på ca 70 000 personer og inkludererer de 25 000 aktive.

I dag som den gang sliter vi med å identifisere fienden. Hvem skulle ha interesse av å gå til krig mot oss? I tiden før 9. april 1940 var vi mest bekymret for britenes operasjoner rundt norsk farvann og kommunistene i øst. Den tyske krigsmaskinen vart til liten bekymring for regjeringen.

Jeg sitter ikke hjemme i stuen og tror at en fremmed nasjons styrker kommer til å invadere oss i nærmeste fremtid. Jeg anser dette som svært usannsynlig, på linje med de fleste andre i Norge vil jeg tro. Jeg har allikevel valgt å tilby mine tjenester til det som er igjen av forsvaret. I Heimevernets Innsatsstyrke har jeg funnet en god og seriøs mulighet til å trene på forskjellige oppdrag som kan bli nødvendige å løse i en eventuell trusselsituasjon mot Norge. Jeg møter sjelden folk som forstår mitt valg.

Jeg regner meg ikke blant Norges stridende soldater. Heimevernet er primært en styrke som skal ivareta viktig infrastruktur dersom en trusselsituasjon oppstår, såkalt objektsikring. Men det er en viktig del av Norges forsvar. Uten infrastruktur som elektrisitet,vannforsyning, tv/radio/internett, veinett og broer vil samfunnet fort kunne befinne seg i kaos. Innsatsstyrkene er Heimevernets spydspiss, sammensatt av mobile og fleksible enheter. De skal være klare til å løse oppdrag innen 24 timer og har førsteprioritet på treningsressurser og materiell. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Troppene vil ha som hovedoppgave å sikre objekter, utøve styrkebeskyttelse, veikontrollpost, isolere og anholde, og bekjempe en eventuell fiendtlig styrke. Vi som har signert avtale med innsatsstyrken håper at vi kan gjøre en forskjell i en trusselsituasjon.

Primært er det politiet som skal løse oppdrag relatert til terror og andre trusler i fredstid, assistert av forsvaret dersom det anmodes om slik bistand. Slik politiet er oppsatt i dag er det vanskelig å forestille seg at de kan yte en tilstrekkelig langvarig soloinnsats dersom en aksjon skulle rettes mot landet. Det norske samfunn er avhengig av et sterkt forsvar og heimevernet. Ikke i dag, men kanskje i morgen. Det er en naiv tankegang at vi skal unnslippe aksjoner innenfor egne landegrenser tatt i betraktning vårt sterke engasjement i kriger og konflikter rundt om i verden. Danmark, Sverige og Storbritannia har allerede fått merke det, alle er nære naboer av Norge.

Regjeringens stadige kutt i forsvarsbudsjettet bør begynne å bekymre deg, hvis du ikke allerede er opptatt av det. På linje med utdanning, helse, samferdsel og eldreomsorg er Norges forsvar en basis for vår velstand. Vi er et lite land, et sårbart land med store ressurser i form av olje og gass og vannkraft. Det er ikke utenkelig at vi må bruke store ressurser på å beskytte våre interesser i fremtiden. Dersom vi skal kunne håndtere denne oppgaven må vi reagere nå.

Måten å gjøre dette på er å opprettholde og øke satsingen på et tidsriktig og moderne forsvar. Ikke gjennom stadige kutt i forsvars- og politibudsjetter. Nedleggelsen av HV-016, HV innsats’ spesialstyrke, er nok en bekreftelse på regjeringens nedprioritering av din og min sikkerhet. Innsatsstyrken til HVI er oppsatt med inntil 5000 soldater og trener opptil 30 dager hvert år. Vi vet at det i de siste årene ikke har vært midler til å trene den såkalte F-styrken, altså det “gamle” heimevernet/forsterkningsstyrken, det vil si at 35000 av den totale mobiliseringsstyrken IKKE har fått trent på sine oppgaver den senere tid.

La oss håpe at vi får være i fred ennå en stund her på berget. Skulle det røyne på kan jeg love at jeg, sammen med mine motiverte medsoldater i HV Innsats, vil stille opp dersom det blir behov for det. Ikke fordi vi regner oss som spesielle (utover det faktum at vi er frivillige i Heimevernet) eller som noen elite, men fordi vi er opptatt av at vi skal ha et minimum av forsvarsdyktighet i landet også i fredstid.

-Hva er ditt syn på forsvaret og Norges sikkerhet idag? Skal vi la det skure og gå? Skal hvermannsen gjemme seg i kjelleren dersom det verste skjer? Er det best å la porten stå åpen slik at ”de slemme” kan komme inn uten for mye oppstyr, eller er det på tide å børste støv av det gamle slagordet “Aldri mer 9. April”. For meg lever det fortsatt…

Kilder: Forsvaret.no, Regjeringen.no, http://forsvaret.no/om-forsvaret/avdelinger-i-forsvaret/heimevernet/Sider/heimevernet.aspx

Debatt her: http://h-debatt.no/innlegg/norges-forsvarsevne-anno-2011/